Innsjekk-spørsmål til klienter - coachens spørsmålsbank

Hvordan gjør jeg ukentlig innsjekk med fremgangsbilder, vekt og målinger?

Bruk samme skjema på en fast dag hver uke: vekt som ukesnitt under like forhold, de samme 2-3 målene (for eksempel midje og hofte) og bilder forfra, fra siden og bakfra i samme lys, med samme avstand og i samme klær, hver uke eller med 2-4 ukers mellomrom etter avtale. Legg til 8 til 12 spørsmål med en fast kjerne, og les alt samlet i én visning.

I Coachway, som er vårt eget verktøy, sendes innsjekkskjemaet automatisk til klienten etter planen du setter opp, og Power Panel viser svarene, tallene, fremgangsbildene, treningsloggen og de siste meldingene for én klient på én skjerm. Klientappen finnes på norsk og i tillegg på engelsk, dansk, svensk, finsk og tysk, og klienten velger selv språk. Selve coach-dashbordet er på engelsk.

1. Fast dag og frist. Velg én innsjekkdag med en tydelig frist, for eksempel søndag kl. 20, og fortell klienten når svaret ditt kommer, for eksempel innen mandag kveld. Da vet begge hva som skjer, og innsjekkene drypper ikke inn gjennom hele uka.
2. Vekt og mål på samme måte hver gang. Klienten veier seg om morgenen, etter toalettbesøk og før mat og drikke, helst flere dager i uka, og melder inn snittet. Målene tas samme dag, med samme målebånd og på samme sted på kroppen, for eksempel midje i navlehøyde og hofte der den er bredest.
3. Bilder på samme måte hver gang. Forfra, fra siden og bakfra, på samme sted, i samme lys, med samme avstand og kameravinkel og i samme klær. Avtal om bildene skal komme hver uke eller med 2-4 ukers mellomrom; sjeldnere bilder kan passe en klient som synes bildene er tunge å ta. Bilder er personlige, så vær tydelig på hvem som ser dem.
4. 8 til 12 spørsmål med en fast kjerne. Ta den faste kjernen og ett eller to situasjonsbestemte spørsmål fra spørsmålsbanken under, og hold ordlyden lik fra uke til uke så svarene kan sammenlignes.
5. Les og svar. Se tall, bilder, treningslogg og klientens svar samlet før du skriver, og send én tilbakemelding med én tydelig justering. Hvordan du går gjennom innsjekken raskt og i fast rekkefølge, står i guiden om raskere oppfølging av kunder.

Skriver klienten om smerter, skader eller andre helseplager i innsjekken, bør det sjekkes med lege eller fysioterapeut. Innsjekken er et coachingverktøy, ikke en helsevurdering.

Hva gjør et innsjekk-spørsmål verdt å stille?

Et innsjekk-spørsmål fortjener plassen sin hvis svaret endrer hva du gjør videre. Det er hele poenget. Et spørsmål som gir deg et tall du aldri gjør noe med, eller et "ja, fin uke" som ikke gir deg noe å ta tak i, er bare friksjon mellom klienten og send-knappen - og hvert ekstra spørsmål er én grunn til at en travel person svarer i full fart eller lar være. De beste bankene er korte med vilje: en liten fast kjerne som lar deg sammenligne denne uka med forrige, og noen få situasjonsbestemte spørsmål i tillegg, for det klienten faktisk jobber med akkurat nå.

To designvalg gjør mesteparten av jobben. For det første: still de ærlige spørsmålene på en skala, ikke som bestått eller ikke. "Hvor godt fulgte du planen denne uka, fra 1 til 10?" gir klienten lov til å melde en 6-er uten å føle at det er et nederlag, og en ærlig 6-er er verdt uendelig mye mer enn en "kjempeuke" som ikke var det. For det andre: pass på at det er trygt å svare ærlig på hvert spørsmål - du feilsøker planen, ikke personen - fordi en klient som tør å gi deg det ekte tallet som regel er den du lettest kan hjelpe skikkelig.

Spørsmålsbanken, kategori for kategori

Sju kategorier. Under hver ligger spørsmålene som er verdt å stille, med en kort begrunnelse. Spørsmålene merket (kjerne) er den faste kjernen de fleste coacher bør stille hver eneste uke. Ikke lim inn alle på én gang.

1. Etterlevelse og uka som helhet

• Hvor godt fulgte du planen denne uka, fra 1 til 10? (kjerne) - det mest treffsikre spørsmålet du har. En skala slår ja/nei fordi den lar klienten være ærlig om en halv uke, og tallet gir deg en trendlinje: tre 5-ere på rad peker som regel mot et planproblem, ikke et motivasjonsproblem.
• Hvordan var uka totalt, fra 1 til 10? (kjerne) - fanger livskonteksten plantallene bommer på. Toppscore på etterlevelse i en 3-av-10-uke betyr som regel at klienten biter tennene sammen.
• Hva er én ting som gikk bra denne uka? - tvinger fram en seier selv i en tung uke, og forteller deg hvilken atferd du skal forsterke.

2. Trening

• Hvor mange av de planlagte øktene fullførte du? (kjerne) - et tall, ikke en følelse. Fire av fire er et godt tegn på at det kan være rom for progresjon, sammen med de andre signalene; to av fire to uker på rad betyr som regel at programmet er for ambisiøst for hverdagen klienten faktisk har.
• Hvordan kjentes øktene, fra 1 til 10, og hvor slet du? - innsats og vanskegrad i ett svar. Et plutselig hopp i hvor tungt alt kjennes er ofte et tidlig varsel om for lite restitusjon eller stress.
• Har du smerter, småplager eller ømme ledd du vil jeg skal vite om? - sikkerhetsspørsmålet. Å bytte en øvelse nå kan spare uker senere; ved vedvarende smerte er det verdt å sjekke med kvalifisert helsepersonell.

3. Kosthold

• Hvor jevnt loggførte eller fulgte du kostholdet, fra 1 til 10? - kosthold svikter annerledes enn trening og fortjener sin egen score; en klient kan gjennomføre hver økt og likevel være langt unna målene.
• Hvor sklei måltidene ut, og hva var det som skjedde? - "fredagspils på jobb" og "droppet lunsj og var skrubbsulten kl. 16" krever helt ulike grep. Spør om situasjonen, ikke viljestyrken.
• Hvordan var sult og energi denne uka? - dashbordlampen for om målene er satt riktig. Vedvarende gnagende sult i en kuttperiode kan være et signal om å justere tallene før etterlevelsen faller av seg selv.
• Traff du protein- og skrittmålene de fleste dagene? - to av vanene som ofte bærer mye av resultatet, og som er enklere å forsterke enn et fullt makrooppsett.

4. Søvn og restitusjon

• Omtrent hvor mange timer sov du en gjennomsnittsnatt? - en variabel som ofte forklarer mye av både en dårlig trenings- og kostholdsuke. En klient som sover fem timer er sjelden lat, men gjerne underrestituert, og en del av løsningen kan ligge her, ikke bare i programmet.
• Hvor uthvilt og restituert føler du deg, fra 1 til 10? - opplevd restitusjon legger til konteksten rene timer bommer på. Åtte oppstykkede timer med et spedbarn er ikke det samme som åtte hele.

5. Stress og belastning ellers

• Hvor stressende var uka utenom treningen, fra 1 til 10? - livet er ofte en avgjørende programvariabel. En stressuke er som regel en uke for å verne minimumet, ikke jakte personlig rekord.
• Er det noe som kommer neste uke jeg bør ta høyde for? - gjør innsjekken fremoverlent. En jobbreise eller et bryllup du vet om på forhånd blir en plan dere lager sammen.

6. Fremgang og kroppen

• Hva er snittvekten eller nøkkelmålet ditt denne uka? (kjerne) - et ukesnitt, ikke én morgen, så dagssvingninger ikke leses som en trend. Det objektive ankeret hele gjennomgangen henger på, og det virker bare hvis du spør på samme måte hver uke.
• Fremgangsbilder denne uka? (forfra, fra siden, bakfra) - vekta kan lyve under rekomposisjon; bilder og speilet forteller ofte en sannere historie enn tallet.
• Hvordan sitter klærne, og hvordan føler du deg i speilet? - den ikke-numeriske fremgangen som holder folk i gang når vekta står stille.

7. Hindringer og neste steg

• Hva kom i veien denne uka, og hva ville gjort neste uke enklere? (kjerne) - det mest nyttige spørsmålet på hele skjemaet. Det flytter klienten fra rapportering til problemløsing, løfter fram den egentlige hindringen tidlig, og rammer planen inn som noe dere justerer sammen.
• Fra 1 til 10, hvor trygg føler du deg på uka som kommer? - et stille tidligvarsel. En trygghetsscore som synker uke for uke gir deg sjansen til å krympe planen og bygge opp igjen motivasjonen.
• Er det noe du vil jeg skal fokusere på i svaret mitt? (kjerne) - runder av dialogen og gjør klienten til en partner. Det forteller deg hva de faktisk vil ha hjelp med, som ofte ikke er det tallene ville pekt mot.

Hvordan gjør jeg spørsmålene om til et ukentlig skjema?

Ikke lim alle inn i ett skjema. Velg den faste kjernen din - de seks spørsmålene merket (kjerne) over dekker etterlevelse, trening, vekt eller kosthold, den egentlige hindringen og fokuset framover - og legg til to eller tre situasjonsbestemte spørsmål som passer klienten foran deg. Da ender skjemaet på rundt 8 til 12 spørsmål, som er balansen mellom å lese hele uka og å være kort nok til at klienter faktisk fyller det ut ærlig.

Hold ordlyden i kjernen helt lik hver uke. I det øyeblikket spørsmålene endrer seg, slutter svarene å legge seg oppå hverandre, og du mister trenden hele innsjekken finnes for å gi. Rekkefølgen teller også. Åpne med de lette, positive spørsmålene, legg de ærlige skalaene i midten, og avslutt alltid med det fremoverlente, så det siste klienten sitter igjen med er neste uke - ikke uka som gikk.

Husk så at spørsmålene bare er halve jobben. Et godt bygd skjema gjør et sterkt svar raskt å skrive, men det er svaret som coacher: anerkjenn uka, les dataene, gi én tydelig justering, og sett én oppfølgingsavtale. Slik holder du svarene dine raske uten å miste kvaliteten.

Slik lever spørsmålene i Coachway

Vi lager Coachway, så her beskriver vi vårt eget verktøy. Grunnen til at det passer akkurat dette temaet, er de innebygde innsjekkene og innsjekk-malene: de dekker nettopp disse spørsmålstypene - skala fra 1 til 10, flervalg, kort tekst, tall og fremgangsbilder - og malene gjør at du kan holde den faste kjernen lik mens du bytter ut de situasjonsbestemte spørsmålene, så skjemaet holder seg relevant for det klienten faktisk jobber med. Automatiseringer og skjemaer tar seg av de rutinemessige onboarding-stegene. Klienten svarer i klientappen, tilgjengelig blant annet på norsk. Når svarene kommer inn, samler Power Panel den ene klientens tall, fremgangsbilder, treningslogg og siste melding på én ukentlig skjerm, så trenden spørsmålene skulle løfte fram ligger rett foran deg i stedet for spredt utover chattetråder. Betalinger går gjennom din egen Stripe-konto, og du kan prøve alt i en gratis prøveperiode på 14 dager.